Når det er dunkelt i rommet
Jeg tenker på deg, ser deg når du tror deg usett – ubesværede
bevegelser rundt i rommet, musikk som fyller hodet. Ingen der, kanskje katten
som maler i fanget ditt.
Stemmen din, lavt, når ingen ser, ingen hører…?Sommartid?…
Tenker på hud. Hud, når det er dunkelt i rommet.
Har den kanskje føflekker i et mønster man kan følge
med lette fingre?
Har den kanskje et arr med en historie, en hemmelighet?
Får du gåsehud når man stryker ned langs ryggraden?
Skinner det i huden som dirrer i pulstakt på halsen, mellom brystene,
over navlen?
Dunete hud i nakken mot varme lepper.
Pust mot øret mitt.
Bli med meg bort herfra.
på avstand
det aller første ordet
det første streifet av det blå blikket over ansiktet mitt
den første berøringen:
en hånd på armen min, flyktig
første gang jeg så deg skakke sånn på hodet
så var jeg din
(sånn som du gjør
sånn at man gjerne vil
be verden vente litt
mens man løfter en hånd
i en endeløs bevegelse
og
stryker
håret
vekk fra ansiktet ditt)
Hva jeg vil
Være den du sender det uforbeholdne smilet til gjennom rommet, gjenneom
folkemengden, med lepper som har farge av vinen
Lytte til klangen av skrittene våre sammen gjennom nattlige gater,
mens musikken fortsatt sitter i kroppen
Late som ingenting mens jeg stille forelsker meg i måten du tenner
sigaretten på, kastet du har med hodet når du danser, rynkene
ved munnen din, hvordan du smiler mot gode venner
Våkne med hånda di på magen min, den myke tyngden av
en sovende kropp mot min, pusten din mot kinnet mitt, i takt med drømmene
dine
Vite at du smiler varmt når du er alene igjen, over lange krøller
på puta di
Vise deg et sted med blåveis, med fjorden glitrende i kveldssol langt
under oss, med duften av mose, av furu, av sjø og bål og vår
Snakke til vekkeklokka ringer om filmen vi har sett, om læreren du
likte best, om ferien da jeg var 15, om lysten og fornuften, om sorgen du
aldri snakket om, om stedene vi vil reise til, om hva som styrer skjebnen,
om henne jeg har såra, om hun som såra deg
Kjenne fingrene dine følge skriften på huden min
Kjenne hjertet sprenges av ømhet når jeg kjenner den salte
smaken av tårene dine
Kjenne at du tør å tro at mine skuldre kan bære alle
tankene dine
Få kysse ditt kjølige kinn i kinomørket
Vite at du tar meg imot når jeg faller, faller, faller gjennom verden
Ikke kunne dy meg for det nakne brystet ditt i lysstrimen fra vinduet om
morgenen, så vi absolutt ikke kommer til å rekke jobben
Blåse ut de 27 lysene, og ikke ønske meg noe
Forsvinne i det evige øyeblikket
da leppene dine
søker
mot mine
vil jeg
