|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dette diktet skrev jeg den kvelden jeg fant ut at mitt 2 årige kjæresteforhold til bestekameraten, og barndommsvennen min var en løyn. Og jeg innså med tungt sinn hvem jeg egentlig var:
Stjernene mine.
Stjernene mine vurderer det jeg tenker.
Stjernene mine bestemmer det jeg føler.
Jeg føler meg sjelden så ensom,
som når jeg bare er sammen med Han.
Når jeg ser Henne,
skjelver stjernene mine.
Det er av mye av redsel, det er mye av sorg.
For ikke å være som alle andre.
Men det er mest av kjærlighet.
Nå har jeg innsett.
Nå har jeg forstått.
at selv om det er lettere å gå med strømmen,
bestemmer stjernene mine at jeg skal gå imot.
Når jeg ser Henne.
Skjelver stjernene mine.
Det er mye av stolthet, det er mye av glede.
For ikke å være som alle andre.
Men det er mest av kjærlighet.
Stjernene mine vurderer det jeg tenker.
Stjernene mine bestemmer det jeg føler.
De skjønner mine veier.
De skjønner mine spor.
Og nå også den virkelige kjærligheten.
Stjernene mine vurderer og bestemmer den jeg er.
Dette diktet skrev jeg en kveld da jeg begynnte å se tilbake på en usikker periode da dagboken var den eneste venn:
Et Lite barn.
Jeg forstod tidlig at noe var feil.
Jeg var et lite barn.
Følelser trengte seg på, men lite visste jeg.
Jeg var et lite barn.
Jeg ble fort voksen,
Selv om jeg var et lite barn.
Hver tårevåte kveld,
Skrev jeg utallige sider
I en bok som ble godt gjemt.
Jeg følte at jeg aldri ble helt forstått.
Dette tæret i en liten kropp.
Jeg skjønte ikke disse følelsene,
Som ble tatt så ille opp.
Jeg var et lite barn.
Boken var som en ærlig venn.
Boken var en hjelp i tunge stunder.
Følelsene alle hadde hørt så mye om.
De hadde du stor kjennskap til.
Disse hjalp du et lite barn med å forstå.
Minnene ble for sterke,
Fordi de hørte virkeligheten til.
Jeg visse det lenge før denne stund.
Denne boken måtte ingen se.
Flammene gav gjenskinn i tårene,
til et lite barn.
Lara
|
|
|
