|
|
|
|
|
|
|
|
|
Donna
Donna er en fin hund. Alltid lydig, pent i band. God jakthund, sover ute i hundehuset. Uler aldri mot månen om natta. Biter ingen, løper ikke etter kattene på veien.
Donna er en flink hund. En hund med god oppdragelse. Veit godt at mannen er sjefen. Mannen med jernbeslåtte støvler og store, sterke hender.
En lørdag i mars. Varmt, fint vær. Folk går forbi med sol og smil i øynene. Mennesker på vei mot havet. Donna kan skimte konturene av den store blå flata langt nedi dalen. Havet lukter godt i isløsninga, salt og vann og bølger. Donna snuser i seg duften av rolig bevegelse i dønningene. Så frisk, så vennlig.
Donna har aldri vært i havet. Hun har ofte vært ved havet, vært nær brenningene, sett skumsprøyten på uværsdager, men aldri i havet, i bølgene, aldri kjent vannet stryke salt og forsiktig over snuta.
Ferie i juli. Regnfattige dager på landet. Donna i løpestreng på tunet. Hete, tørre vinder pisker sand og jord i øynene. Kornet suser om kvelden, rastløst, ensomt.
Donna sover ute på kjøkkentrappa. Drømmer om salt og vann og bølger.Tangklasene i strandkanten. Måkeskrik.
Våkner tørr i munnen, våt i øynene.
En søndag i september. Kaldt, fuktig vær. Donna ute i skogen.Rådyrjakt med mannen. Tung, rå eim fra våt jord. Smellet som sprenger i hodet. Den røde redselen i rådyrets øyne. Stinkende frykt i ville krumspring på tynne bein. Og blodet rennende i desperate strømmer, råttent, stygt.
I det sola går ned bak åsene værer Donna havet, langt, langt borte. Salt og vann og bølger. Lokker, ber.
Storm i oktober. Havet bruser i olme brottsjøer. Donna ser de hvite toppene, lukter galskapen i lufta.
Store, truende skyer. Brått et rasende lysglimt, skingrende tordenskrall. Havet i opprør. Regnet renner ned i øynene, over snuta, ned på bakken. Donna vil vekk, vekk, vekk. Sliter bandet, ut av hagen, bortover
veien, ned i dalen. Hav og storm og lyn og torden. Salt og vann og bølger. Nesten framme, nesten ved havet, nesten i havet. Blått og grønt og hvitt. Gul strand, våt sand. Og mannens bil i fjæra. Mannen med halsbandet i handa. Mannen med myndighet i øynene. Ett øyeblikk nøler Donna, stirrer. Møter blikket hans, kjenner dragninga mot ham. Lukter krafta i hendene hans. Hører makta i stemmen. Donna lusker noen skritt i mannens retning, ørene bakover, blikket i bakken. Så den plutselige, store bølga, saltvann mellom potene, lyn, torden, mannens latter, Donna som biter seg fast i handa hans. Hjørnetennene dypt ned i kjøttet, beinet knaser, blod nedover kjakene. Det smaker friskt, søtt.
Så havet, så styrtsjøene, de hvite toppene. Donna i havet, i bølgene, danser, gjør. Mannen med børsa i strandkanten, måkene skriker. Lyn flerrer lufta, tordenbulder, børsesmell. Smerten i nakken, fargene foran øynene. Blått og grønt og hvitt, salt og vann og bølger. Og lyset etterpå.
©Nanna
|
|
|
