SOMMERBLOMSTEN!

En vakker blomst til glede og undring for de som ser henne.
Hun strekker seg imot solen, og kjenner varmen sitre.
Drikker av dugg og sommerregn, og får styrke til å vokse og bli sterk.
Blomsten står der og ser barn leke, et pinnsvin rusler forbi
og forelskede par ser på henne og smiler til hverandre og til henne.
Hun føler seg litt ensom blant alle stråene, men hun er stolt og
elsker livet.


Kalde drag stryker bladene hennes. Høsten har kommet.
Regnet faller i tunge kalde dråper, vinden drar og sliter i henne.
Hun slipper sine frø, og sender med dem historien om en sommer
og det viktigste hun kan gi dem, en drøm og et håp.
Blomsten elsker livet, og klamrer seg fast til den lille varmen
solen har igjen, og minnene fra sommeren som forsvant.


Det er kaldt, og stråene rundt henne er bøyd til jorden av
et dekken av sne.
Blomsten har ikke gitt opp, i sneen kan du fremdeles se hennes
hode som titter frem og gir farge. Ikke lenger så sterk og klar,
men hun er der som et tegn fra en sommer.
Hun drømmer om sommeren, og med siste krefter strekker hun
seg imot solen for å finne litt varme


Hun er dekket av sne nå, og har gitt opp.
Styrken har rent ut av henne med den siste rest av sommeren
som var og aldri kommer tilbake.


Sneen har smeltet. Solen varmer igjen.
små blader strekker seg prøvende opp av jorden.
De finner varme, og blir sterke.
En knopp slår ut i blomst, og der står hun, sommerblomsten.
Hun er til glede og undring.
Ser barn leke, et pinnsvin rusler forbi.
Hun er stolt, og elsker livet.